Etnologi, også tidligere kalt folkelivsgransking, er et humanistisk fag som går i dybden på vestens sosiale kultur og levesett. Vi har folklorister som studerer den immaterielle kulturen som diktning, folkemusikk og folketro. Etnologer spesialiserer seg på den materielle kulturen i næringslivet som jordbruk, byggeskikk, håndverk, kosthold og folkedrakt. Både folkloristene og etnologene har utgangspunkt i kulturhistorie, men ble delt inn i to ulike grupper siste halvdel av 1800-tallet. Etnologi kan med andre ord beskrives som forskning på mennesket og kulturen den tilhører, og menneskets dagligliv. Det er også et historisk fag der mennesket og kulturen blir studert både i nåtid og fortid.

Det kanskje lett å forveksle etnologer med sosialantropologer og sosiologer, da disse fagene likner hverandre. I tillegg til at etnologen studerer mennesket og det materielle liv, f.eks. i arbeidssammenheng, er også livsform og livsstil en viktig del av etnologens fag. Grunnen til at etnologi er et historisk fag, er fordi etnologen skal se på mennesket og kulturen i et historisk perspektiv ved å sammenligne samtiden med fortiden. Slik kan de se hvordan tradisjoner og vaner har forandret seg gjennom tidene. Slik kan etnologene fortelle om alminnelige menneskers erfaringer og liv, og slik kan de også bevare historien for fremtidige generasjoner.

Hvor jobber etnologen?

Mange etnologer jobber som kuratorer, arkivarer og med formidling. De arbeider ofte tett sammen med historikere, antropologer, arkeologer og forskere. Slik kan de samarbeide i ulike prosjekter som kulturminnebevaring. Med bevaring av blant annet bygninger, jobber du med anleggsarbeidere og håndverkere for å spre kunnskap om bevaring og tradisjonshåndverk. Arbeider du som etnolog innen forskning, er det mye jobbing sammen med feltarbeid og arkivmateriale. Mange tenker kanskje at det er en kontorjobb med mye papirarbeid, men slik trenger det nødvendigvis ikke å være. Du kan også jobbe som rådgiver og saksbehandler, og det tilbys stillinger i både privat og offentlig sektor.

Som etnolog forutsettes det at du er interessert i historie, siden etnologi har sitt utspring fra kulturhistorie. I dag studerer du kulturhistorie på universitetene rundt om i landet om du vil bli etnolog, og siden 2002 har fagene etnologi og folklore blitt slått sammen til ett fag. Med et fag som omhandler så mye og er innom mange felt, er valgene videre i utdanning eller jobb mange. Du kan etter bestått bachelorgrad søke videre på master- og doktorgrad. Universitetene i Bergen, Oslo og NTNU i Trondheim tilbyr studier innen kulturvitenskap og kulturhistorie. Om du vil bruke utdannelsen din til noe mer utradisjonelt, er også journalist et alternativ.

Kulturhistorie

Kulturhistorie kan spores tilbake til 1700-tallet og den spede begynnelsen av Romantikken i Tyskland. På denne tiden ble folk interessert i nasjonenes historie, også her i Norge. Her til lands ble vi opptatt av å «finne tilbake til røttene», og tiden før unionen med Danmark. Nasjonalromantikken handlet først og fremst om den urnorske kulturen med eventyr og sagn, og den storslåtte naturen som vi har levd av i alle år. Folkekulturen er det etnologene som har formidlet videre, men den ble gjenoppdaget først på 1960-tallet da interessen ble vekket på ny. Det skjedde store industrielle endringer i hverdagen til folk, som da fikk interesse for kulturhistorie.

I dag har vi noe som kalles nyere kulturhistorie. Den har tatt opp igjen interessen for kultur, og har et antropologisk perspektiv og kulturbegrep. I den moderne kulturhistorien studerer de kulturelle praksiser og representasjoner for å finne ut hvor dagens meninger har sitt utgangspunkt fra, og hvordan de har gitt uttrykk oppigjennom tidene. Denne nye kulturhistorien ble til på slutten av 1980-årene, som et ønske om å se på historie både politisk og sosialt fra et nytt perspektiv. Den ble mer opptatt av studiet av vanlige mennesker og deres liv, enn finkultur. Blant de nye kulturhistoriske teoretikere, finner vi Norbert Elias og Pierre Bourdieu