Alle har vi spesifikke ideer om hvordan Norge var i gamle dager. Kanskje er vi aller mest preget av maleriene og diktene lagd om landet under Nasjonalromantikken, på 1800-tallet. Nasjonalromantikken er et glansbilde av Norge, og mange av våre mest kjente fakter er godt fremstilt i arkivet fra denne perioden. Her viser kunstnere gjennom forskjellige disipliner det norske idealet; budeier i bunader som vandrer rundt i fjellet, felespillere, dans, myteomspunne skapninger som lurer i mørke fjell, skoger, tjern og fossefall, og aske-dekte eventyrere som vinner prinsessa og halve kongeriket – konsepter som nordmenn bærer stolt med seg fra barndommen, også i dag.

Mange nordmenn har blitt opptatt av identitet og opphav. Flere begynner å legge mer vekt på vår rike arv, ofte i streben etter å oppleve det «ekte» norske. Er du en av dem? På denne siden kan du fordype deg i kulturhistorie. Her kan du lese om alt fra mat, kunst, og dans, til studiet av Norges historiske forutsetninger for hvorfor vi har de tradisjonene vi har. Vi tar for oss begrepene etnologi og folklore for å gi best innsikt i den norske befolkningens allsidige historie. Ved å fordype deg i hvert begrep kan du lettere se sammenhenger mellom vår historie og vår kulturelle arv.
Historien
Ønsker vi å grave dypere inn i de norske røtter, må vi ta et dypdykk inn i det historiske perspektivet. Mye av kulturen vår kommer fra tidligere nordmenns sosiale forutsetninger. Avhengig av hvor i landet vi tar en kikk, var mange enten bønder eller fiskere. De fleste levde under enkle kår, og var ofte relativt selvforsynte. Denne delen av befolkningen ble i stor grad påvirket av den nærliggende naturen – et forhold som har preget mange av våre gamle myter og tradisjoner. En bonde som trodde på vetter og fjøsnisser jobbet for eksempel hardt for å blidgjøre disse, slik at de ville ta ekstra godt vare på dyrene hans.
Industrialiseringen representerer et stort skifte i Norge, så vel som i resten av vesten. Her skiftet mange sitt fokus. Noen tradisjoner gikk bort for så å bli byttet ut med nye. Her fikk også utenlandske innflytelser større rom hos flere nordmenn, og andre ideer ble importert. I denne perioden endret manges levesett seg dramatisk. Mest sannsynlig er ikke noe av denne informasjonen ukjent for deg. Dette er bare et ømfintlig pirk i oppsettet til landets nyanserte kulturhistorie. Vi kommer til å grave dypere inn i alle delene av samfunnet som ga liv til våre velkjente og mindre kjente skikker og ritualer.
Tradisjonen
Det finnes mange gamle tradisjoner som fortsatt brukes i dag. Noen praktiseres mer enn andre. Du har kanskje minner om å sette grøt ut til nissen i juletiden, eller sitte skjømming ved hyttevinduet om sommeren? Kanskje forventer du småmat og lefsekling når du skal i konfirmasjon eller bryllup. Mange av disse gamle skikkene blir i løpet av livet den mest selvfølgelige vane for nordmenn. Ikke alle legger barnesko i veggen eller tør å smake på smalahove, men noen ting har overlevd og blitt videreført gjennom generasjoner av slekt, helt til deg, der du er i dag. Hva du bringer videre til dine arvinger avgjør hvilke tradisjoner de får.

Kunnskap om det norske er altså ekstremt viktig om vi ønsker å bevare det. I tillegg tilbyr vår kulturarv en god del informasjon om våre forgjengere og det livet de levde. Å praktisere disse tradisjonene hadde en funksjon i det samfunnet de stammer fra. Kanskje kan disse fortsatt være relevante også nå til dags. Å ta inn historiske perspektiver kan være nøkkelen til å se annerledes på vårt moderne levesett. Enten du ønsker et nytt syn på omverdenen, et dypdykk i dine norske røtter, eller bare generelt er interessert i kulturhistorie, anbefaler vi at du klikker deg inn på en av artiklene på denne siden for å lese mer.